Boerhaave syndrom er et sjeldent problem som består av spontan utbrudd av et sperret esophagus som forårsaker symptomer som alvorlig brystsmerter og en følelse av kortpustethet, for eksempel.
Vanligvis er Boerhaaves syndrom forårsaket av overdreven inntak av mat eller alkohol som forårsaker intens oppkast, økende abdominal trykk og overexercising av spiserørmusklene som til slutt rives.
Boerhaave syndrom er en medisinsk nødsituasjon, så det er viktig å gå til sykehuset umiddelbart hvis det er akutt brystsmerter eller kortpustethet for å starte behandlingen innen de første 12 timene og unngå alvorlige komplikasjoner som åndedrettsstans.
Symptomer på Boerhaaves syndrom
De viktigste symptomene på Boerhaave syndrom inkluderer:
- Alvorlige brystsmerter som forverres ved svelging
- Følelse av kortpustethet;
- Hevelse i ansiktet eller halsen;
- Endre stemmen.
Vanligvis oppstår disse symptomene etter oppkast, men i noen tilfeller kan det også forekomme litt tid senere når man spiser eller drikker vann, for eksempel.
I tillegg varierer symptomene i hvert tilfelle, og kan vise andre helt forskjellige tegn som for mye ønske om å drikke vann, feber eller konstant oppkast. På denne måten er diagnosen vanligvis tidkrevende fordi syndromet kan forveksles med andre hjerte- eller gastrointestinale problemer.
Behandling for Boerhaaves syndrom
Behandling for Boerhaave syndrom bør gjøres på sykehuset med akuttoperasjon for å korrigere spiserørets sprekk og behandle infeksjonen som vanligvis utvikler seg i brystet på grunn av akkumulering av magesyrer og bakterier fra mat.
Ideelt sett bør behandlingen påbegynnes innen de første 12 timene etter spiserørbrudd for å forhindre utvikling av en generell infeksjon som etter den tiden halverer pasientens forventede levetid.
Diagnose av Boerhaaves syndrom
Diagnostikken av Boerhaave syndrom kan gjøres ved bryst røntgen og databehandling, men det er viktig å ha tilgang til pasientens historie for å ekskludere andre sykdommer med lignende symptomer, som magesår perforering, akutt myokardinfarkt eller akutt pankreatitt, som er mer vanlige og kan dekke opp syndromet.
Det anbefales derfor at pasienten alltid følges, når det er mulig, av en slektning eller nærperson som kjenner pasientens kliniske historie eller som kan beskrive tidspunktet for symptomstart, for eksempel.
