Ataxia er et symptom preget av mangel på koordinering av bevegelser av ulike deler av kroppen. Det kan ha flere årsaker, for eksempel problemer i hjernen, infeksjoner, arvelige faktorer, hjerneblødninger, misdannelser eller ulykker.
Vanligvis går personen med ataksi med åpne ben som i de tidlige dager bare opptrer i kompliserte aktiviteter, som å løpe eller klatre i trapper, men som i tid utvikler seg og vises i enklere aktiviteter, som å gå eller snakke.
Kronisk ataksi har ingen kur, men kan styres for å øke pasientens livskvalitet. Dermed bør personen konsultere en nevrologist for å starte den aktuelle behandlingen.
Typer av ataksi
Noen typer ataksi er:
- Cerebellar ataksi: lesjoner i cerebellum og i veier forårsaket av hjerneblødning, svulst, infeksjon eller ulykker;
- Friedreich ataxi: den vanligste typen arvelig ataksi som oppstår hovedsakelig i ungdomsårene og forårsaker deformiteter i føttene og krumning i ryggraden;
- Spinocerebellar ataksi: En type arvelig ataksi som vanligvis oppstår i voksen alder og forårsaker muskelstivhet, hukommelsestap, urininkontinens og progressivt tap av syn.
- Ataxia talengiectasia: sjelden type arvelig ataksi som begynner i barndommen og utvikler seg over tid. Vanligvis har pasienten svekket immunforsvar;
- Sensorisk eller sensorisk ataksi: forårsaket av lesjoner på sensoriske nerver som fører til at pasienten ikke føler seg hvor beina møter kroppen.
Avhengig av typen ataksi, kan pasienten vise forskjellige egenskaper.
Behandling for ataksi
Behandlingen av ataksi gjøres vanligvis med fysioterapiøvelser som reduserer pasientens ukoordinerte bevegelser, samtidig som muskelsvikt eller muskelstivhet forhindres.
I tillegg anbefales det at personen med ataksi utfører arbeidsterapi som søker å opprettholde så mye uavhengighet som mulig ved å lære pasienten å leve med gradvis tap av bevegelse ved å skaffe seg nye ferdigheter til å gjøre daglige aktiviteter.
I mer alvorlige tilfeller av ataksi kan nevrolog gi råd om bruk av antispasmodiske og avslappende rettsmidler, for eksempel baclofen eller tizanidin eller botox injeksjoner i de kontraherte musklene.